Det er gratis å søke etter personer og se fødselsår og bosted men uten å få skattetallene.
Det koster kr 39 for ett svar med skattetall og
kr 95 for fem svar (dvs kr 19 pr svar).
Betal med Vipps 92 44 33 33 eller PayPal 39 eller 95.
Etterpå send epost: "Betalt" og summen til info@skattetall.no.
Ved søk hos Skatteetaten så vil den du søker på se at du har snoket på henne. Med Skattetall.no skjuler du sporene dine.
Skattetall.no har tall om privatpersoner fra de siste offentliggjorte skattelistene fra Skatteetaten.
For eldre tall. Det kan være mulig å oppdrive tall fra 2012 og tidligere, da reglene var annerledes og hvemsomhelst kunne laste ned så mange tall som ønskekelig, og noen lastet nok ned alle. Prøv lykken med Moder Google.
Offentliggjøring av 2017-tall. Skattelistene for fjoråret blir gjort tilgjengelige i midten av oktober hvert år.
Reell inntekt er som regel høyere
Fradrag er trukket fra. Inntekten som Skatteetaten kommer frem i skattelistene er netto inntekt, og den er som regel lavere enn brutto lønnsinntekt. Dette skyldes at fradrag er trukket fra, og alle har minst ett fradrag, enkelte mange og høye fradrag.
Eksempler på fradrag er bunnfradrag (som alle får), pendlerfradrag, gjeldsrenter, pensjonssparing, barnepass, underholdningsbidrag og fagforeningskontigent. Men det er mange flere, som du kan lese om her.
Så har du en viss ide om hva slags fradrag en person får, så må du plusse på dette for å få komme nærmere den reelle inntekten.Flere inntekter er samlet sammen. En kollega kan ha høyere inntekt enn deg fordi hun har andre inntekter i tillegg. Det kan for eksempel være bi-jobber, leieinntekter, aksjegevinster og renteinnteker.
Eksempel på å finne brutto lønnsinntekt:
(Netto) inntekt: 200.000
- finansinntekter: 10.000
+ minstefradrag: 86.000
+ rentefradrag: 120.000
+ andre fradrag: 10.000
= Brutto lønnsinntekt: 406.000
Det er ikke mulig å reservere seg mot å stå oppført i skattelistene, men det er noen grupper som ikke er med: